The boy with the thorn in his side: september 2013

søndag 22. september 2013

Referat del 3

Her er et sammendrag fra del 3 av Kompani Orheim.

Jarle kommer hjem fra Arendal og forventer masse kjeft fra foreldrene. Til hans overraskelse er ikke Sara og Terje sur, men kun glad for at han har det bra. Imens Jarle var i Arendal forstod Terje hva slags liv det var han levde, og han fortalte Sara at han ville forandre seg. Jarle er mer skeptisk enn Sara og venter på at den gamle faren hans skal komme tilbake.

Terje prøver virkelig å forandre seg. Han har stoppet å drikke, lagt av seg mange kilo, han klipper plenen, han prøver generellt å være den ektemannen han burde være. Livet hos Kompani Orheim begynner å være normalt igjen. Men selv om Sara synes det er fantastisk at Terje vil forandre seg, greier hun ikke finne tilbake til kjærligheten de hadde da de var yngre. Terje forteller seg selv at han må være tålmodig, og at det kommer til å løsne. Han planlegger en sommerferie i Norge, og tanker er at alt løsner på den turen

Snart er Jarle ferdig på Gosen skole, og ukene før avslutningen begynner Irene å henge på Jarle. Jarle vet ikke helt hvordan han skal oppføre seg siden han har en stående avtale med Anja, men samtidig synes han det er stas å få oppmerksomhet. Jarle mye på om han skal drikke på festen Han bestemmer seg for å ikke gjøre det, men på avslutningen tar Helge avgjørelsen om at Jarle skal drikke likevel. Etter en øl forteller Jarle Helge om at Terje, den gode karen, var alkoholiker, og Helge har tøft for å tro det.

Senere på kvelden ender Jarle og Irene opp som kjærester. Helge og Nina har sex for første gang. Dette gjør at Nina føler seg brukt da Helge forteller et par uker senere at han skal tilbringe sommeren som lafter ute i skogen. Nina dumper han på stedet. Også Jarle og Irene slår opp, dette etter at Jarle på en klumsete måte prøvde å fortelle om Anja.

Jarle har kjærlighetssorg på norgesferien, og Terje blir frustrert over at turen ikke ga resultatet han håpet på. Klimakset kommer da de skal telte på hardangervidda, og jarle konfronterer Terje da han sier at det bare er Terje som vil være her, at de ikke vil dette i det hele tatt. Terje sprekker, og etter at Terje har gått en lang tur får å få ut sinne, kommer han tilbake til teltet og igler seg på Sara. Hun trekker seg unna, noe som gjør at Terje gyver løs på henne. Det ender med at Sara løper ned fra vidda og tar bilen, imens Jarle og Terje er livredde for at hun er død eller skadet.

Bildesjef del 3

Terje slutter å drikke alkohol
http://tonjevevle.wordpress.com/category/klær-og-shopping/alkohol/

Jarle blir sammen med Irene
Vebjørn Enger som Jarle Orheim og Eili Harboe som Irene i Kompani Orheim

Festen i skogen
http://www.panoramio.com/photo/10409224

fredag 20. september 2013

"Jeg er kommunist!"

Under den spennende lesningen av del 3 i "Kompani Orheim", har jeg snublet over en rekke sammenhenger til det virkelige liv. Handlingen i boka tar plass for 30 år siden, og mye har skjedd siden den gang, men det er likevel noe som aldri endrer seg.

Etter at Jarle har løyet til foreldrene sine, stukket av til Arendal og deltatt i en diger demonstrasjon, står han utenfor kjellerdøren. Jeg kjenner meg virkelig igjen i følelsene hans, ettersom han nå må møte konsekvensene som følger et vågalt valg. Det strammer seg alltid i magen etter at man har løyet til foreldrene sine, og det er ingen god følelse.

Senere i boka er det mye oppstyr rundt byttingen av skole, og klassekamerater snakker knapt om annet før sommerferien. Jeg antar vel at det å bytte skole markerer et vendepunkt i ungdommers liv, og det er en "big deal".

All musikk det er prat om gjennom boka er laget av virkelige band, og har inspirert virkelig ungdom. Jeg tror Jarle og Helge finner mye inspirasjon i musikken (som helst skal være litt sær), og bygger på en måte identitetene sine rundt det.

Tore Renberg nevner også en rekke historiske hendelser som binder boka til tiden hendelsene tar sted i. Fotball VM, og personer som Reagan og Gorbatsjov får alle en plass i boka.

Alt snakket om krigen er også noe som ikke har forandret seg med tiden. Vi nordmenn ser fremdeles opp til de tapre motstandsmennene, som sikret Norge en plass i historien. Vemork-aksjonen er det spesielt mye snakk om, hovedsakelig fra Terje, og binder boka til det virkelige livet. Familien Orheim må stå sammen om å komme tilbake til det gode de hadde.

Et poeng, som kanskje er det viktigste, er vel Saras situasjon. I og med at vi befinner oss på 80-tallet, var det nesten ikke snakk om å forlate mannen sin. Sara har lenge hatt et vagt ønske om skilsmisse, men likevel ser hun på det som et relativt uaktuelt alternativ, rett og slett fordi det var noe man bare ikke gjorde. I dagens samfunn ville hele familiesituasjonen i "Kompani Orheim" vært noe enklere. Skilsmisse er ikke noe særlig tabu lengre.

Dagens diskusjon

ORDSTYRER

I dag diskuterte vi hva som har skjedd videre i boken siden sist gang. Vi diskuterte bland annet følgende spørsmål: tror vi at Terje kommer til å fortsette å holde seg edru? Vi var litt fram og tilbake, men ble enige om at boken umulig kan ende som en dans på roser. At livene til familien Orheim skulle blomstre, og alt bare var fryd og gammen, ville vært for dumt. Vi regner med at Terje en dag sprekker og vender tilbake til alkoholen, noe som ikke blir godt mottatt hos resten av familien.

Vi diskuterte også hvorfor vi trodde Jarle er så antirasistisk som er. Vi regner med at det er grunnet med at han lenge har prøvd å finne seg selv, og siden han er så opptatt av å skille seg ut, er dette noe han brenner for, i motsetning til mange andre som ikke tar stilling til det i det hele tatt. Han og Helge står sterkt for sine meninger, og uansett hvor mye blikk de får, står de fast ved det de mener er riktig. Vi tror også at Terje er blitt så selvstendig og ambisiøs som han er, fordi faren hans har tvunget han til å måtte stå opp for seg selv med den måten han har vært på og behandlet Jarle i fylla. Jarle har blitt mer standhaftig etter som årene har gått.

mandag 16. september 2013

Sammenlikning av boken og virkeligheten

Denne uken har jeg oppgave som etterforsker, hvor jeg skal finne sammenhenger mellom boken "Kompani Orheim" og livet utenfor boken. Jeg har funnet mange ting i boken som kan sammenliknes med i dag, for i dag lever vi i en helt annen tid, et helt annet samfunn. Teknologien har kommet mye lenger enn det den hadde på 80-tallet, og det samfunnet som en gang undertrykte kvinner, har fått et nytt motto: ytringsfrihet.

Den første sammenlikningen jeg skal ta for meg er rasisme. Det er vanskelig å si om rasismen har blitt større eller mindre med årene, men det man kan si for sikkert er at innvandrertallet har steget veldig, som vil si at nordmenn omgås med flere utlendinger nå enn for 30 år siden. Ordet rasisme har blitt et ord aller kjenner til, og betydningen av det er viktigere i dag grunnet mer innvandring.

Moren til Jarle lever i et undertrykt samfunn, sammen med alle de andre kvinnene som levde på den tiden. Forskjellen fra 80-tallet til nå, er at kvinner har fått mer makt i samfunnet, og kvinner og menn er så å si likestilt. Likestillingstallet i arbeidslivet i Norge for kvinner i dag er på ca. 49,4%, som er veldig høyt sammenliknet med andre land. Før måtte kvinnene holde seg hjemme med barna og lage mat til mannen sin, mens i dag er de fult ute i arbeidslivet, og det finnes mange menn der ute med kvinnlige sjefer.

Alkohol og røyking blir også sett på anderledes i dag. I dag vet alle at røyk er farlig, noe de ikke visste for 30 år siden. Alkoholen er fortsatt populær, men det finnes flere avvendingsprogram og lettere å få hjelp for det den dag i dag. Barn som har foreldre som er alkoholikere får også mer hjelp nå enn de hadde gjort for 30 år siden, grunnet oppstarting av egne organisasjoner for alkohol og rus-avhengige og for pårørende.

Skilsmisse er også mye mer normalt i dag. Før ble det sett på som en synd å forlate ekteskapet, noe man ser tydelig i ekteskapet mellom moren og faren til Jarle, hvor moren er tvunget til å holde ut. I dag ender nærmere 40-50% av alle ekteskap med skilsmisse.

Musikk-tilgjengeligheten har også endret seg gjennom tidene. Før måtte man ta bussen til platebutikker og kjøpe seg én plate for hele ukelønnen, mens nå er det så lett som étt tastetrykk på pcen, og du kan laste ned alt du vil av musikk på nettet.

lørdag 14. september 2013

Ordsjef kompani Orheim del 2

Nøkkelord og begreper

Gerilja

Er et begrep som blir benyttet om tungt bevæpnete grupper som ikke er en del av staten. De operer som oftest med små, mobile og fleksible stridsstyrker

Niendeklasseblikk

Også kalt for et fjortissblikk. Ofte unge tenåringer som sender slike blikk. Vanskelig å finne ord til å beskrive dette bilde. Tar derfor med dette bildet som et eksempel.

Stotre

Når man stotrer så snakker man oppstykket og støtvis, Det samme som stamming.

Alpelue

Alpelue, også kalt baskerlue, er en myk lue av ull med flat, rund pull og uten lueskygge eller brem. Betegnelsene alpelue og baskerlue brukes om hverandre i Norge, men alpeluene var opprinnelig litt videre enn baskerluen

Samhold

Sterk relasjon innad i et fellesskap

Skilsmissebarn

Et barn med skilte foreldre

fredag 13. september 2013

Dagens diskusjon

I dag snakket vi om hvordan situasjonen hadde forandret seg for i boka siden sist gang. Jarle har gått fra å være en forsiktig gutt til å være "en kommunist med klare anarkistiske innslag". Problemet i kompani Orheim har voskt, det begyne først da Terje var på fylla en mandags morgen. Helt til nå hadde han greid å holde det til helgene, og man kan si at barrierer ble sprengt da Jarle og Sara stod i døråpningen og så han full. Senere i et familieselskap blir Terje overstadig full.

Det virker som Jarle går gjennom en slags identitetskrise i 9. klasse.Ting begynner å forandre seg da det viser seg at det er rasister på skolen. Jarle står opp mot denne rasismen, og får andre til å se seriøst på problemet.
Etter denne hendelsen føler vi i gruppa at Jarle lar alt som faller i fanget på han bli en del av han. Han tar til å røyke, han erklærer seg kommunist, og han drar til en protest i Arendal uten lov. Han har blitt en røykende, kaffedrikkende, feministisk kommunist på kort tid.
Vi tror det kommer av at hvis Jarle er fokusert på noe, som for eksempel kampanjen mot rasisme, så tenker han mye mindre på problemene han har hjemme. Det er kanskje derfor han engasjerer seg i så mange forskjellige saker.

Bilder til del 2

Gåtur i nattmørket.

Satan og fitte og til helvete med rasistene.

Det skulle vel holde... Eller... Litt til.

KNUS FMI OG MYRDAL

"Satan! Nå begynner det."

Meninger om hvorfor vi leser

En forfatter: Ville sett på lesing som en lidenskap og et fristed. Også en inspirasjonskilde.
En professor i litteratur: Ser kanskje på bøker som noe av historisk betydning.
En student: Ser på det som en kilde til kunnskap.
En bokhandler: Lidenskap, interesse og fristed.
En skoleelev: Tvungen plikt.

En potensiell fellesnevner, er vel at de fleste ser på bøker som en kilde til kunnskap. Men problemet er at det å sette alle i samme bås, kan føre til at vi ser bort ifra det store omfanget av ulike meninger og oppfatninger. Én skoleelev kan være besatt av bøker, mens en annen synes det er en slitsom haug med papir og ubetydelig blekk.

lørdag 7. september 2013

Sammenhenger mellom boka og det virkelige liv (1)

Jeg har funnet sammenhenger mellom de første 106 sidene i Kompani Orheim og det virkelige liv. Jeg har funnet flere sammenhenger, hvor noen av dem sikkert ikke er planlagt av forfatteren.

Boken begynner med at studenten Jarle har vært på en lang fest med mye alkohol. Vi kan kjenne igjen studentsamfunnet med fokus på drikking og festing, og siden 1996 da historien starter, har drikkepresset blitt større og større.
Jarle tenker også flere ganger at kjæresten er for tynn. Dette kan være en pil mot hvordan mange unge tar dagens kroppsidealer for langt, og setter egen helse på spill for å se best mulig ut.

Det er flere av disse sammenhengende, men den som var mest tydelig var nok hvordan Jarle flykter til popmusikken. Han blir oppslukt av den og bruker den for å utrykke følelsene sine. Det blir et slags tilfluktsted. Han blir en del av popmusikken, og dette kommer mest frem i 1985 tiden før Live Aid. Popmusikken skal redde verden, og Jarle Klepp skal være en del av det. Da Jarle skal se på konserten blir han nektet av faren, som så dynker Jarle i toalettet.

I dag er det vanlig å bruke musikken til å utrykke seg selv. Det kan være et tilfluktsted som det var for Jarle, eller bare en måte å føle seg en del av noe annet. Vi hører på musikk ut ifra humøret vårt, og musikken kan påvirke humøret vårt. Musikk kan gjøre at vi føler oss en del av noe større enn oss selv, slik det gjorde med Jarle.